Jeg får nesten daglig kommentarer på boken, fra noen som har lest den og også fra noen som har sett den, bladd i den, men ikke orket å lese den. Ennå.

Her er noen av dem:

- Det er så fint at du har skrevet om dette temaet. Det finnes ikke mye tilgjengelig om DID. Selv om jeg har vært, og til dels fortsatt er, for dårlig til å kunne lese noe som helst ennå uten at jeg flasher og ramler ut, så har jeg ønsket at det fantes noe om temaet. Det må være noe jeg selv forstår og som jeg kan anbefale eller gi behandlere og andre jeg vil informere. Slik kan andre kanskje begripe litt mer om hvordan jeg har det og hva DID er.

- Jeg ønsker å bruke denne muligheten til å lese for å bli bedre kjent med lidelsen min. Jeg oppfattet at boka di kan være en hjelper på veien.

- Flott at du vil påvirke fagmiljøet ved hjelp av dine erfaringer. Jeg ønsker deg inderlig lykke til videre!

- Du hjelper mer enn du tror bare ved å gi meg et lite håp om at jeg ikke er alene. Det at du forstår, og sier at du har hatt samme følelsen som meg, gjør godt. Å høre at du opplever at du sitter på en annen planet, er helt sprøtt. Jeg trodde aldri noen andre skulle si noe slikt til meg.
Jeg sitter og observerer de rare skapningene som spiller ett spill kalt "Livet". Jeg skulle så veldig gjerne spille med, det ser så gøy ut, men jeg forstår ikke reglene. Alt virker så absurd og fjernt. De snakker et helt annet språk og ser på meg, som sitter på sidelinjen, med forrakt, som om de kun bekrefter at jeg ikke passer inn og er annerledes.
Du hjelper ved å vise at du vil hjelpe ved dele din erfaring. Jeg takker for det.

- Jeg har prøvd å lese den, men den er for nær, for virkelig til at jeg orker det ennå.

- Jeg ble imponert over dine litterære kvalifikasjoner. Du skriver så godt at jeg ble mer opphengt i språk og form enn i innhold. Din lidelse er så tilstede at man ikke merker den, den gjør ikke vondt og jeg får også en følelse av at det er det du ønsker å oppnå. Du fremstår som meget ressurssterk og unngår dermed at leseren synes synd på deg.
Kanskje tar du for mange hensyn, både til venner og familie ved ikke å innlate deg på noen form for sjikane eller oppsiktsvekkende beskrivelser av detaljer. Nei, du balanserer hele tiden. Hvordan har barna reagert på boken? Jeg sitter igjen med en følelse av at du har hatt nok med deg selv og at barna har gått for lut og kalt vann. Er det riktig? Har de tatt skade?

- Takk for at du har skrevet boka. Jeg har lest den tre ganger. Boka er veldig godt skrevet, jeg ser noe nytt hver gang. Jeg visste ikke noe om dette, men jeg har likevel hele tiden opplevd at det har vært mye galt i familien før både du, jeg og de andre i vår generasjon ble født.

- Jeg har lest hele boka flere ganger og den har hjulpet meg for jeg har helt til det siste vært usikker på om jeg har trodd rett. Jeg har hatt rett, det vet jeg nå, selv om overgrepene var tidligere og mer grusomme enn jeg trodde. Jeg syntes du var vanskelig å bli kjent med. Nå forstår jeg hvorfor.
Jeg har sagt til alle slektninger som har spurt, at jeg er ditt sannhetsvitne på at boka er sann. Mulig at jeg svek deg, men jeg var ung og hadde mer enn nok med å beskytte meg selv. Jeg husker alle hendelsene du beskriver, men fikk selvfølgelig en annen forklaring enn de sanne. Jeg ble lei meg da jeg skrev en artikkel om søskenproblematikk, først da oppdaget jeg at jeg selv har en tapt søskenrelasjon.

- Boken din er på mange måter rystende lesning, først og fremst fordi du er liten og hjelpeløs når overgrepene skjer. Hvem vil tro meg? Hvem kan jeg fortelle om dette som skjer med meg? Hvorfor lager jeg meg fiktive personer som tar over når det blir for tøft å være meg? Du har satt ord på det ”unevnelige”, og du har mot og evne til å gjøre det. Det er særdeles beundringsverdig og jeg håper at du selv vil få nytte av det i fremtiden. La oss håpe på at også andre kan dra nytte av din åpenhet og at det, banalt sagt, kan være til hjelp for andre som har opplevd noe tilsvarende.

- Etter å ha tilbrakt denne søndagen med å lese din bok "Bare jeg" kjenner jeg at jeg ikke klarer å la være å skrive til deg. Jeg synes det er utrolig imponerende og tegn på en enorm styrke at du klarer å gjennomføre et slikt prosjekt. Måten du forteller din historie på er virkelig en bragd!

- Rart å tenke på at du i boken forteller at du ser deg selv som liten, ubetydelig og mindreverdig, mens du i virkeligheten viser at du er et menneske med evner og verdier som de aller fleste utvilsomt misunner deg.
Det er nesten skremmende å tenke på hvor forskjellig vi i mange tilfeller ser på oss selv, sammenlignet med hva utenforstående ser.

- Det er godt for meg å lese at du er så åpen. Jeg klarer ikke det selv. Jeg skal være så sterk og ikke vise at jeg ikke har det bra inni meg. Livet går så opp og ned. Det er så slitsomt. Så takk for at du har turt å være så åpen!! Det står det stor respekt av!!! Så tusen, tusen takk!!

- Jeg ser at jeg kan bruke mye av det du har skrevet for å sette ord på hvordan jeg føler det.

- Helsedirektoratet ser positivt på at det også skrives bøker fra et brukerperspektiv. Det vil etter vår oppfatning bidra til å øke åpenhet om psykiske lidelser, som er et mål innen psykisk helse. Vi mener også at denne type bøker bidrar til å nyansere kunnskapsbildet og vil være med på å forsterke respektfulle holdninger til mennesker som sliter psykisk, slik du skriver om på nettsiden din.

- Takk, for at du tar opp et vanskelig og sårbart tema.

- Modig.

- Kan hende en viktig bok for de som skal hjelpe oss.

- Et håp om selv å kunne formidle hvordan livet kan oppleves.

- Jeg ble berørt over boken du har skrevet, utrolig vakker, tross svært smertefullt tema. Den sterke og vakre lille jenta du var skinner så klart gjennom. Synes du beskriver så godt hvordan andre, voksne, planter kulde og død i gledesfulle og tillitsfulle små unger. Jeg kjente meg igjen i mye av det du har skrevet, og lurte på om fuglen din lignet på fuglen jeg ofte ble til da jeg var barn...….
- Jeg vil gjerne få si tusen takk til deg som våger å fortelle din historie, våger å vise at du har blitt preget av overgrepene. Det treffer rett i hjertet når du forteller om ensomhet. Det er slik jeg også opplever det. Som om du blir skjøvet inn i din egen verden og ikke får være ute med de andre.

Takk til dere alle. Jeg blir meget glad for tilbakemeldinger og kommentarer, også kritiske.