Hvorfor selvhjelp
Jeg vil prøve å ta inn over meg hvordan andre mennesker har det, hvordan andre løser sine problemer for å få en mer håndterlig hverdag. Det er kan hende ikke nødvendig å finne opp hjulet på nytt hver gang man trenger et.
I den sammenheng tenker jeg på andre med samme bakgrunn som jeg har, på medpaisenter på Modum og også brukere støttesentrene mot incest. Der var vi en ganske homogen gruppe angående problemstilling, selv om vi var vidt forskjellige i hvordan vi har håndtert overgrepene senere i livet. Funkjsonnivået vårt var like forskjellig, men vi hadde noe grunnleggende felles: Overgrep og utviklet psykisk lidelse i voksen alder.
Vi ønsket en endring, vi ønsket å håndtere livet vårt bedre og få tak i en mening som kunne hjelpe oss til å utnytte våre iboende ressurser.
Dette er også grunnleggende tanker for selvhjelpsgrupper, helt generelt og ikke spesielt for vår gruppe. Det gjelder også for kreftrammede, pårørende til dementes, angstlidelser, foreldre til syke barn, MS pasienter, etc. etc.
Selvhjelp bygger på våre iboende ressurser, et erkjent problem, kunnskapen som sitter inne i oss og det å være i et felleskap og dele erfaringer.
Det viktigste for meg i det jeg har lært om selvhjelp, er å se på egne følelser og reaksjoner som normale. Dette har jeg skrevet en hel bok om, fordi jeg ønsker så sterkt å formidle at sykdom kan være naturlige reaksjoner på unormale hendelser. LIvet kan slå oss ned, men det er mulig å reise seg opp igjen og la skam, skyld og selvforakt blekne.
Følelsene vi har er våre, de er ikke rare, unormale eller sprø. Vi eier dem og de kan snakkes om. De er normale, de er menneskelige og en eller annen, eller mange, vil kunne forstå dem. Ingen av oss er alene om noe som helst, det er jeg overbevist om. Noen der ute vil forstå! Kanskje jeg eller kanskje du?
For å få til en endring og et bedre liv på sikt, betyr det mye å erkjenne egne vanskelige følelser og våge å dele dem med andre. I dette skjer det noe nytt og spennende. Med en god posjon respekt for andre, og det å oppleve anerkjennelse fra tilhørere, er endringen i gang.
Tror jeg. Håper jeg.
Noe jeg har slitt med et helt liv er at alle følelser skal bekjempes. De er ikke nødvendige, jeg vil ikke ha dem, de plager meg og jeg hater dem!
Hvorfor selvhjelp
Selvhjelp bygger på å bearbeide egne følelser, ikke å bekjempe dem.
Vanskelig ja, men mulig med vilje og støtte fra andre.
Kjernen i min lidelse er at jeg nekter å registrere hva som skjer rundt meg og i meg. Jeg vil ikke ha noe av en verden som plager meg og som jeg ikke forstår. Mye av terapien går med på å registrere og anerkjenne.
Tøft til tider fordi motstanden er så sterk. Men det er her kjernen til egen frihet ligger.
Tror jeg. Håper jeg.
Den dagen jeg tør å se hva som rører seg og klarer å forholde meg til at jeg er den jeg er, ja da tror jeg at livet blir lettere å leve og også at det får mer innhold.
Også jeg ønsker å leve livet mitt i dag og bli i stand til å holde meg her og nå.
Det kan være vanskeligere enn det høres ut, mye vanskeligere, men det er et mål og det er mulig.
Slik er også teorien bak selvhjelp. Hva skjer inne i meg når andre snakker om sine reaksjoner?
Klarer jeg å lytte, klarer jeg å lære, klarer jeg å respektere andres følelser, klarer jeg å respektere MINE følelser?
Jeg skal i alle fall skaffe meg erfaringer på selvhjelp og lære mer om dette, for å kunne sette i gang selvhjelpsgrupper i nærområdet i Vestfold.
Nettverket for Selvhjelp i Vestfold
Noen lenker til mer informasjon om selvhjelp er til Selvhjelp Norge